www.parisarkitektur.no

Presenterer studieturer til Paris i regi av sivilarkitekt mnal richard engelbrektson
(richard@engelbrektson.no tlf +(47) 918 09 739)

Turene lages:

  • - i egen regi
  • - etter oppdrag for firmaer
  • - i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund

Temaene har vært:
Paris inconnue
April in Paris
Paris fornyer seg – nytt i gammelt
Modernismens Paris
Det nye Paris

Studieturene har sitt utspring i at Paris er byen hvor «modernismen» startet innen kunst, arkitektur, musikk og litteratur. Modernismen er på alle måter vårt felles ståsted hvis vi kjenner etter i våre hjerter. Modernismen besto til å begynne med, av mange retninger og startet først og fremst innen billedkunsten så tidlig som i 1906. Picasso malte da sitt første dekomponerte bilde som vi senere skulle benevne som kubistisk (Pikene fra Avignon). Mondriaan lager sine første abstraherte bilder i 1911 og samarbeider senere med De Stilj i Holland

Det hele startet med manisfest des Peintres Futuristes av 11.4.1910 - Vi fikk futurismen som ble etterfulgt av

  • - Dadaistene fra 1916-24
  • - Surrealistene som brøt med Dadaistene
  • - De Stilj i Holland fra begynnelsen av 20-tallet
  • - Bauhaus fra 1919

Malerne og forfatterne møttes på la Rotonde, le Coupole, Zeyer, le Select og Closerie des Lillas. Alle rundt Vavin på Montparnasse hvor turene starter.

For arkitekturens vedkommende ser vi de første resultatene i tyveårene og da spesielt i Paris. Her arbeider Auguste Perret, le Corbusier, Robert Mallet-Stevens, Andrè Lurcat og senere Chareau.

Det var kanskje Le Corbusiers «Fem punkter for en ny arkitektur» fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene.

Han formulerte funksjonalismens fem punkter:

  • - Skjelett av stålarmert betong
  • - Flatt tak med terrasse
  • - Fri innvendig planløsning
  • - Horisontale vindusbånd
  • - Den frie fasaden skulle komponeres

Før Le Corbusier kom med sine fem punkter hadde imidlertid Auguste Perret bygget boliger hvor bæresystemet var søyler og flate dekker av betong. Hans ørste hus var 2 rue Benjamin Franklin oppført allerede i 1903. Han skriver i sin "Contribution to a Theory of Architecture" men ble ikke publisert før i 1952

Arkitektur er kunsten å organisere rom. Der er igjennom konstruksjonen den uttrykker seg selv. Bevegelig eller fast. Alt som opptar plass i rommet tilhører arkitekturen

Paris var sentrum for begivenhetene i 20- og 30-årene. Byen og Montparnasse var møtested for alle kunstnergrupper. Billedhugger Chana Orloff (tilhørte kubistene) ber i 1925 Auguste Perret tegne sitt atelier i 7 bis Villa Seurat som er under utbygging i regi av arkitekt André Lurcat som begynte som arkitekt hos Mallet-Stevens som igjen samarbeidet med Pierre Chareau . Mallet-Stevens hvis hovedverk ligger vegg i vegg med Villa la Roche (av le Corbusier) som tegner bolig for maleren Ozanfant samtidig som Lurcat bygger ut Villa Seurat. Øvre del av Montparnasse blir en form for smeltedigel. I villa Seurat (1926 – 1932) bor etter tur billedhuggerne Chana Orloff og Huggler, Malerne Soutine, Dali, Lurcat og Bertrand, forfatterne Townshead, og Henry Miller og teatermannen Artaud.

I 30-årene overtas Montparnasse blant annet av Picasso, atelier i bd Raspail, Pascin som har Lucy Krogh som elskerinne, Hemmingway som bor ved og holder til på Closerie de Lillas og Henry Miller som har Anaiis Nin som elskerinne i 18 Villa Seurat hvor også maleren Chaim Soutine bor, venn av Dali.

I denne settingen skjer funksjonalismens og modernismens gjennombrudd. Vi ser på de som formet byens ansikt, om mulighetene de teknologiske nyvinningene gav. Paris var på mange måter byen som var først med det nye, og samtidig klippefast forankret i sin historie.

Med dette som bakteppe tar noen av turene for seg dagens Paris og ser på hvordan den blir formet

Richard Engelbrektson
sivilarkitekt mnal
Skovveien 7 0257 OSLO
+4724119095 - +4791809739
richard@engelbrektson.no
www.engelbrektson.no
www.parisarkitektur.no